ROSENKRANSER

Rosenkransen slik vi kjenner den i dag vokste fram gjennom middelalderen, og har vært en av kristenhetens mest brukte bønneformer i mer enn fem hundre år. Men den står i en enda eldre tradisjon: helt fra oldkirkens tid brukte kristne knuter, steiner og senere perler for å telle sine bønner - en bønnetradisjon som strekker seg mer enn tusen år tilbake. Å la fingrene vandre fra perle til perle gir bønnen ro og forankring - en konkret, fysisk hjelp til å holde tanken samlet om det som er størst. Rosenkransen er først og fremst et katolsk bønneverktøy, men den beslektede skikken med bønnekranser og bønnetau deles av hele den kristne storfamilien - fra østkirkens bønnetau til de protestantiske bønnekransene.

Hos oss finner du et stort og variert utvalg rosenkranser: med treperler, sølvperler, stålperler og ekte edelstener, håndknyttede rosenkranser, rimelige og solide hverdagsrosenkranser, og eksklusive utgaver i Sterling sølv 925. Og én ting har de felles: I en tid der stadig flere rosenkranser masseproduseres på den andre siden av kloden, er rosenkransene i denne avdelingen laget i Europa, hos tradisjonsrike verksteder - et kvalitetsstempel vi er stolte av. (Ett kjært unntak i sortimentet vårt: den protestantiske bønnekransen, som er håndlaget av kristne palestinere i Betlehem.)

Ønsker du en helt personlig rosenkrans, kan du designe din egen i vår «velg deler selv»-avdeling - der velger du perler, kors og senter, og får kransen ferdig montert, eller tilsendt som deler så du kan knytte selv.

Slik bes rosenkransen - perle for perle

  • Krusifikset: Man begynner med korstegnet og ber Trosbekjennelsen (Den apostoliske trosbekjennelse).
  • Første store perle: Fader Vår (Herrens bønn).
  • De tre små perlene: én Hill deg, Maria (Ave Maria) på hver - etter gammel tradisjon bedt for tro, håp og kjærlighet.
  • Deretter: Ære være Faderen.
  • De fem dekadene (hver dekade = én stor perle + ti små): På den store perlen bes Fader Vår, på hver av de ti små perlene bes Hill deg, Maria, og dekaden avsluttes med Ære være. Til hver dekade knytter man en av «mysteriene» - en hendelse fra Jesu liv som man mediterer over mens man ber, sett gjennom Marias øyne.

Til sammen blir det femti Hill deg, Maria - én runde med rosenkransen.

Mysteriene er delt i fire grupper, tradisjonelt fordelt på ukedagene:

  • Gledens mysterier (mandag og lørdag) - om Jesu unnfangelse og fødsel: engelens budskap til Maria (Luk 1,26-38), Marias besøk hos Elisabet (Luk 1,39-56), Jesu fødsel (Luk 2,1-20), Jesus båret frem i tempelet (Luk 2,22-38), og den tolv år gamle Jesus gjenfunnet i tempelet (Luk 2,41-52).
  • Lysets mysterier (torsdag) - om Jesu offentlige virke: dåpen i Jordan (Matt 3,13-17), bryllupet i Kana (Joh 2,1-11), forkynnelsen av Guds rike (Mark 1,14-15), forklarelsen på berget (Luk 9,28-36) og innstiftelsen av nattverden (Luk 22,14-20). Disse ble føyd til av pave Johannes Paul II i 2002.
  • Smertens mysterier (tirsdag og fredag) - om Jesu lidelse og død: dødsangsten i Getsemane (Luk 22,39-46), piskingen (Joh 19,1), tornekroningen (Joh 19,2-3), korsbæringen (Luk 23,26-32) og korsfestelsen og Jesu død (Luk 23,33-46).
  • Herlighetens mysterier (onsdag og søndag) - om seieren over døden: oppstandelsen (Luk 24,1-12), himmelfarten (Apg 1,6-11) og pinsedagen da Den hellige ånd kom (Apg 2,1-13) - og, etter kirkens eldgamle overlevering, Marias opptakelse i himmelen og hennes kroning (de to siste står ikke direkte i Bibelen, men knyttes gjerne til bildet av kvinnen kledd i solen, Åp 12,1).