Se alle ortodokse korsarmbånd
ORTODOKSE BØNNEKRANSER
JESUS BØNNEN - HJERTETS BØNN
Med den ortodokse bønnekransen er det vanlig å be/ meditere, og gjenta den eldgamle Jesus bønnen på de store like perlene, med rolig pust, rytme og fokus. Dette mens man lar perlene rolig gli mellom fingerne "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg (en synder)" I følge gammel kristen bønne tradisjon var målet alltid at denne kraftfulle Jesus bønnen ble så integrert i ens liv, at man alltid hadde denne bønnen med seg, at bønnen nærmest fulgte en gjennom dagen, som ens egen pust, som ens egen hjerterytme.
På korset og de ulike perlene, stanser man opp og ber Fader Vår. Denne eldgamle bønnen, som vi kjenner fra Bibelen, er også kalt Herrens bønn. Det er denne bønnen som Jesus lærte sine disipler å be:
Fader Vår.
Du som er i Himmelen!
Helliget vorde ditt navn!
Komme ditt Rike!
Skje din vilje, som i Himmelen, så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det Onde!
For Riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen
( Se Bibelen, Det Nye Testamentet,:
Lukas 11: 2-4 og Matteus 6:9-13)
Det ortodokse bønnekransen
Østkirkens bønnekrans ble tradisjonelt knyttet i ull . På gresk heter det komboskini (som betyr knyttet snor), på russisk kalles den chotki. Den ortodokse bønnekransen tilskrives den Hellige Pakhomios på 300-tallet, som en hjelp for munkene til å be jevnt og samlet, og den har vært holdt i hevd i klostrene - ikke minst på klosterøya Athos - helt fram til i dag. Bønnetauet finnes med ulikt antall knuter: oftest 33 (for Jesu 33 år på jorden), 50 eller 100. Hos oss finner du klosterlagde håndknyttede bønnetau i både ull og syntetisk garn, men også flere vakre ortodokse bønnekranser med treperler,som i dag er mer vanlig.
Legenden om knutene: Overleveringen forteller at en av ørkenfedrene ville knytte seg en krans med enkle knuter, til hjelp for bønnen - men Den Onde selv kom og løsnet knutene, så det ble rot og uro i bønnen hans. Han søkte hjelp fra oven, og en engel kom til ham med kunnskapen om en helt spesiell knute: nærmest vevet sammen, av sju små kors - knuter som onde makter ikke kan åpne. Slik knyttes det ortodokse bønnetauet den dag i dag: hver eneste knute består av sju små kors. Når en troende knytter en ortodoks bønnekrans gjøres det for å ære Gud.Hver knyttet knyte bes over. Derfor er dette ikke et produkt som har samme verdi når det er masseprodusert,uten Gud som senter.
Slik bes det - knute for knute: På hver knute (eller perle) bes Jesusbønnen, også kalt hjertets bønn: «Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder.» Mange gjør samtidig korstegnet. På korset og de store deleperlene stanser man opp og ber Fader Vår.
Målet i den gamle tradisjonen er at Jesusbønnen, og gjennom den nærhet til Jesus , etter hvert skal bli så integrert i én at den følger en gjennom hele dagen - som ens egen pust, ens egen hjerterytme - til den ber seg selv, er i hjertet. Derfor det vakre navnet hjertets bønn.
