PILEGRIMSMERKER

Kopi av pilegrimsmerke med Olav den Hellige - inspirert av middelalderfunn av Olavsmerker fra 1200-tallet.

Middelalderens pilegrimsmerker representerer muligens den størst forekomsten av Middelalder kunst vi kjenner til i dag. Titusenvis av pilegrimsmerker fra middelalderen er blitt funnet i moderne tid. Disse små detaljerte merkene, laget i metall - en gang i tiden strålende blanke, eller emaljerte fargerike, var enormt populære. De var populære både som reiseminner, suvernirer fra verdifulle pilegrims mål, og et gjenkjennelig synlig bevis for at det hellige mål for pilegrimsvandringen, der hvor kjente og kjære helgener var begravd og hellige relikvier var oppbevart, faktisk var nådd.

Disse små pilegrimsmerkene, som hørte til kjente pilegrimsmål, og gjerne hadde vært i berøring med helligdommer og hellige kilder, ble også ansett som små lykke og beskyttelses amuletter for pilegrimen.

Middelalderens mennesker hadde et levende forhold til sin gudstro. Troen på Guds allmektige kraft og evne til å påvirke hvert menneskes liv, fra vugge til grav, og bortenfor dette jordelivet, var ubestridt Menneskenes gudstro kom til uttrykk blant annet i pilegrimsvandringene. Helgnene ble sett på som Gud Faders representanter på jorden, og det å oppsøke helgengraver gav pilegrimen stort utbytte Det styrket troen og håpet om å bli helbredet for sykdommer og plager, eller også håpet om den helligkåredes forbønn hos Gud Fader, slik at pilegrimen kunne få en etterlengtet forlatelse for sine synder. For middelalderens mennesker var en pilegrimsvandring også en mulighet til å komme seg bort fra hverdagen. Det gav mulighet for reiser, felleskap, nye opplevelser og inntrykk. I så måte har nok de store skarene av pilegrimmer gjennom århundrene, på vei til de mange hellige valfartsstedene, i inn og utland, også tilfredsstilt utferdstrang og eventyrlyst gjennom pilegrimsferder, som gikk både til vanns og til lands.

Pilegrmsmerkene ble gjerne sydd fast på pilegrimens hatt, eller festet på jakka, lett synlig også for andre.

Alle hellige valfartsmål, som Kirken hadde helligkåret og godkjent, hadde egne lett gjenkjennelige pilegrimsmerker. Man tror at pilegrimsmerkene, i så måte, hadde flere funksjoner. De ble masseprodusert med tanke på det store antall pilegrimer som hvert år oppsøkte pilegrimsmålene. Dette gav både en god og tiltrengt inntekt til valfartsmålet, og forhindret dessuten det voksende problemet med pilegrimmers rasering av pilegrimsmålet. De store skarer av pilegrimmer, fra inn og utland, som oppsøkte de hellige steder hadde før pilegrimsmerkenes inntreden hadde for vane å plukke med seg personlige relikvier og reiseminner. De fjernet og plukket med seg stener, hugget av biter av helligdommen, skar løs fliser av kirkebygninger osv, noe som førte til store skader og ødeleggelser

Det er funnet flere pilegrimsmerker fra middelalderen også i Norge., merker fra kjente norske pilegrimsmål, men også fra kjente europeiske pilegrims valfartmål

Nidaros var gjennom hele middelalderen et viktig pilegrimsmål for pilegrimmer fra hele Europa, ja langt utover Europa.

Etter reformasjonen i 1537 ble pilegrimsvandringer og det man anså for dyrking og tilbedelse av helgener forbudt ved lov.

Allikevel fortsatte folket å oppsøke helligdommer og hellige kilder i det skjulte, i flere hundre år etter reformasjon i Norge. Folketroen i landet var sterk og levende, og de gamle tradisjonene ble holdt i hevd.

Både den vestlige Katolske Kirken og den østlige Ortodoks Kirken har hold den eldgamle pilegrimstradsijonen i hevd, uavbrutt, helt siden oldkirkend tid og de første kristne som begynte å vandre for å søke Guds nærhet. I dag har er også den Protestantiske Kirken i Norden og Europa funnet tilbake til denne oldkristne pilegrimstradisjonen, en gammel tradisjon som bringer himmel og jord sammen på en måte som har berørt mennesker gjennom uminnelige tider, I dag søker også det moderne mennesket sammenhenger som ofte gikk tapt i hverdagens mange distraksjoner, jag og mas.. Gjennom pilegrimsvandringens åpnende nærhet til det som er brutalt utildekt nakent og ekte i naturen, både i eget indre landskap og langs pilegrimsledens gamle historiske stier, opplever mange moderne pilegrimmer at deres liv endres under denne vandringen, langs gamle opptråkkede stier. Mange moderne pilegrims vandrere beretter at de kommer i kontakt med en ny indre kraft og styrke som setter livet i en ny og større sammeheng, en følelse av at alt henger sammen. I en slik sterk opplevelse av helhet og sammenheng er det ikke unatulig å stille spørsmål om det fantastiske skaperverket, som både mennesket og naturen er del av, muligens også kan ha en Skaper? For Middelalder mennesket var dette svaret opplagt. For dagens moderne sekulære menneske kan gjenoppdagelsen og eksponeringen av det som er nakent, ekte og utilslørt, også åpne opp for nye svar.